Det var en gang en grisemor som hadde tre små griseunger.

Da de ble store,

Var det flere munner å mette enn grisemoren klarte,

Så hun bestemte seg for å sende dem ut i verden

for å søke lykken.

Og en dag ga grisene seg i vei ut i den vide verden.

De dro til hver sin kant.

Den første lille grisen møtte en mann som bar på en høybør.

Kjære mann, gi meg litt strå så jeg kan bygge hus.

Det gjorde mannen og grisen bygget seg hus av høy.

Den første lille grisen hadde akkurat fått huset ferdig

da den store ulven kom og banket på døren.

Vesle gris, vesle gris, slipp meg inn, slipp meg inn.

Den vesle grisen svarte med skjelvende stemme:

Å nei, det tør jeg ikke.

Da vil jeg puste og pruste, og blåse huset ditt ned.

Og så pustet og prustet og blåste den ned huset,

og spiste den vesle grisen.

Den andre lille grisen møtte en mann med en stor bunt løv,

og grisen sa:

Kjære mann, gi meg det løvet så jeg kan bygge meg et hus.

Det gjorde mannen, og grisen bygget seg et hus av løvet.

En dag kom den store ulven og banket på døren og sa:

Vesle gris, vesle gris, slipp meg inn, slipp meg inn.

Nei, det tør jeg ikke.

hvisket grisen skjelvende av skrekk.

Da vil jeg puste og pruste og blåse huset ditt ned.

Og ulven pustet og prustet og blåste huset ned,

og spiste den vesle grisen.

Den tredje lille grisen møtte en mann

med en haug med murstein.

Den vesle grisen ba:

Kjære mann,

vil du gi meg de mursteinene så jeg kan bygge meg hus?

Det gjorde mannen,

og den vesle grisen bygget seg hus av murstein.

En dag kom den stygge ulven, og banket på døren og sa:

Vesle gris, vesle gris, slipp meg inn.

Nei, nei, det tør jeg ikke, sa grisen bak døren .