Det var en gang en kone som hadde syv sultne unger,
og dem stekte hun pannekaker til.
Pannekaka lå i pannen og este seg så tykk og god.
Ungene stod omkring, og gamlefar satt og så på.
Å, la meg få litt pannekake, mor mi, jeg er så sulten, sa den ene ungen.
Å, kjære deg, sa den andre.
Å, kjære, vene deg, sa den tredje.
Å, kjære, kjære, vene, snille deg, sa den fjerde.
Å, kjære, vakre, vene, snille deg, sa den femte.
Å, kjære, vakre, vene, gode, snille deg, sa den sjette.
Å, kjære! Kjære, vakre, vene, gode, snille, søte deg, sa den syvende.
Åh ja da, barna mine, vent nå til den har vendt seg, så skal dere få pannekake alle sammen.
Se bare så tykk og velnøyd den ligger der.
Da pannekaken hørte dette, ble den redd.
Og rett som det var, så vendte den av seg selv, og ville ut av pannen,
men den falt ned igjen på den andre siden.
Og da den hadde stekt seg litt på den også, så den ble fastere i fisken,
spratt den ut på gulvet, og trillet av sted som et hjul ut gjennom døren
og av sted bortetter veien.
Hei da! Kjerringa etter med pannen i den ene hånden og sleiva i den andre,
det forteste hun kunne.
Og barna etter henne igjen. Og gamlefar hinkende til slutt.
Hei, vent da! Knip den! Ta den! Hei! skrek de i munnen på hverandre,
Men pannekaken trillet og trillet, og rett som det var, var den så langt unna at de ikke kunne se den,
for pannekaken var flinkere til bens, enn alle sammen.
Da den hadde trillet en stund, så møtte den en mann.
God dag, pannekake, sa mannen.
Gud signe, mann brann, sa pannekaken.
Kjære mi pannekake. Trill ikke så fort, bli og la meg ete deg.
Når jeg har gått fra kone, krone, gamlefaren og sju skrikerunger, så kan jeg vel gå fra deg, mann brann, sa pannekaka og trillet og trillet til den møtte en høne.
God dag pannekake, sa høna.
God dag, høne pøne, sa pannekaken.
Kjære mi pannekake! Trill ikke så fort, bli litt og la meg få ete deg.
Når jeg har gått fra kone krone, gamlefaren, sju skrikerunger og mann brann, så kan jeg vel gå fra deg, høne pøne, sa pannekaken og trillet som et hjul bortover veien.
Så møtte den en hane.
God dag, pannekake, sa hanen.
God dag, hane pane, sa pannekaken.
Kjære mi pannekake, trill ikke så fort, bli litt og la meg få ete deg.
Når jeg har gått fra kone krone, gamlefaren og sju skrikerunger, fra mann brann og fra høne pøne, så kan jeg vel gå fra deg, hane pane, sa pannekaken,