Learn Norwegian: Norwegian Tones/Pitch Accents - Subtitles/Transcripts

by DuoCards
Backstage. «Noen sekunder før programmet er på lufta».
Unnskyld. Unnskyld!
Kan du starte på introen nå, eller?
Introen? Okei.
Ja, supert! Tusen takk.
Greit, jeg skal starte.
Hallo, og velkommen til en ny episode av «Learn Norwegian Naturally».
I dag så tenkte jeg å snakke litt om det som kalles tonelag eller tonemer.
«Tonemer i det norske språket».
«Laget av: www.youtube.com/NorwegianLearning»
På norsk så har man to tonemer: tonem 1 og tonem 2.
Tonemer -- det er rett og slett intonasjonsforskjeller mellom to ord.
Et eksempel på dette er «bønder», som dere ser et bilde av nå, og «bønner», som dere ser et bilde av nå.
Det er ikke engang sikkert at dere hører forskjell - det kan være vanskelig.
Men, det er altså to helt forskjellige betydninger ut i fra hvilken uttale du bruker.
For eksempel hvis du sier: «Jeg elsker å spise bønner!»
- der ser du bilde av hva du elsker å spise -
-- men hvis du sier: «Jeg elsker å spise bønder!», da betyr det noe helt annet.
Det er ikke så vanlig å si.
Andre eksempler på dette er: «landet» - «lande».
Man sier at noe er ute på landet, for eksempel en bondegård ute på landet,
mens lande -- det er verbet «å lande». Et fly lander.
Et annet eksempel er: «vannet» - «vanne».
«Vannet» er rett og slett «vann» i bestemt form, mens «vanne» er verbet «å vanne».
Du vanner blomstene.
Tonemer er kanskje noe av det vanskeligste i det norske språket, fordi det er jo bare nyanseforskjeller.
Da tenkte jeg vi kunne se på noen eksempler, så dere får litt trening i å skille mellom de to tonemene eller tonelagene.
Det første eksemplet er: «låven» og «loven».
Tonem 1 er «loven» som skrives slik.
Og tonem 2: «låven».
Hører dere forskjellen?
På tonem 1 går man på en måte litt opp i tonefallet på slutten, mens i tonem 2 går man litt ned.
Et annet eksempel er «bønder» og «bønner».
Tonem 1 er «bønder», mens tonem 2 er «bønner».
Okei?
Et tredje eksempel er «endene» og «endene».
«Endene» - da snakker vi om fuglene. «Endene» - da snakker vi om betydningen av «endene», altså en slutt på noe.
Her ser vi at skrivemåten er lik, men det er likevel ulik betydning ut i fra hvilket tonem du bruker.
For eksempel hvis du sier «endene» , da snakker du om fuglene.