Learn Norwegian with Stories: A Retelling of the Norse Creation Myth (With Subtitles)

by agpoliveira
skapelsen i norrøn mytologi.
For lenge, lenge siden, da verden var ung,
lå rike Nivlheim i dype tåker og sterk frost.
Det var ingenting som vokste, og ingenting som levde der.
Det var vinter, og det var kaldt hele året, hele tida.
Men en dag blåste det en varm vind fra Muspelheim
landet av ild og flammer.
Den varme vinden møtte Nivlheims kalde tåker.
Da det kalde landet ble møtt av den varme vinden, ble livet skapt.
Ut av den tåka kom Yme, den første av jotnene, urfolket.
Han ble skapt av en enorm kraft i fullstendig kaos.
Og han ble derfor kraftfull kaos.
Men ut av tåka kom også ei stor ku.
Audhumbla, moderkua. Audhumbla begynte å vandre ut av Nivlheim.
Hun gikk langt og lenger enn langt.
Og kom til slutt til hjertet av den norrøne verden,
hvor Ginnungagap lå.
Der var en kraft så stor som bare venta på å blomstre.
Audhumbla begynte å slikke på en stein i Ginnungagap.
Og ut av steinen ble Bor skapt.
Bor var mektig, bord var kraft.
Og Bor ville ødelegge kaos.
Så lenge kaoset eksisterer, ville ingenting vokse.
Bor ville at hele verden skulle blomstre.
Han ville at kaoset skulle bli til orden. Bor reiste derfor til Nivlheim,
der Yme og kaoset hersket. Der var det både for kaldt og varmt for noe liv.
Krafta var ute av kontroll.
Yme passet på at det aldri ble en balanse mellom kaldt og varmt.
Han ville ha kaos, han ville ikke ha orden.
Bor fant Yme og ønsket å ødelegge ham. "Yme, du er avskyelig kaos.
Her er det både for kaldt, slik at vannet alltid er is.
Og for varmt, slik at jorda alltid brenner."
Bor befalte varmen til å krasje inn i kulden med all sin kraft.
Men Yme strittet imot. Yme kjempet for å opprettholde kaos.
Han ville ikke at varmen og kulden skulle smelte sammen.
Han ville ha dem adskilt, i fullt kaos,
og Yme og bord slåss.
De kjempet og slåss i år tusener.
Tidene kom, og tidene gikk.
Men ingen av dem fikk overtaket over den andre.