Næringslivets ledere må handle nå for å sikre fremtiden
KRONIKK: 2023 pekte mot det vi vil se mer av i årene som kommer.
Bærekraft løftes frem som stadig viktigere for næringslivet, men de fleste bedriftene har en lang vei å gå for å tenke strategisk på dette området. Høye renter, økte kostnader og mørke utsikter i mange bransjer gjør at bærekraft kommer lenger ned på listen. Bedriftsledere som tenker at bærekraft tross alt ikke er så viktig for dem, kan uten de store konsekvensene fortsette med det i 2024. På kort sikt. Men det kan fort bli ubehagelig de kommende årene. Flere milepæler i året som gikk understreker hvordan klima og bærekraft vil påvirke næringslivet frem mot 2030.
Næringslivets ledere må handle
nå for å sikre fremtiden.
Sju utfordringer
1. Fortsatt temperaturøkning:
2023 ble det varmeste året for kloden noensinne, mens klimagassutslipp fortsatt økte. 2023 var også ekstremvær-året. Forskerne spår vi kan vente mer av dette. For flere norske virksomheter vil dette merkes finansielt, f.eks. gjennom høyere risikopremier på forsikringer og lån, eller økte priser og dårligere tilgang på viktige innsatsfaktorer.
2. Omstilling er ikke et valg:
Slutterklæringen fra Klimatoppmøtet i Dubai ble historisk gjennom å slå fast at verden må «omstille seg bort» fra fossil energi, selv om veien dit er lang. Produsenter av olje og ikke minst gass har flere gode år foran seg, men erklæringen er et viktig signal. Her hjemme la Klimautvalget frem sin NOU om veivalg for klimapolitikken mot 2050. Konklusjonen er at de fleste utslipp må bort. Utvalget understreket at å utsette omstillingen vil føre til en dyrere, bråere og mer krevende omstilling på et senere tidspunkt.
3. Omstillingen innebærer muligheter:
Selskaper som utvikler løsninger for at verden skal kunne lykkes med energiomstilling og andre store utfordringer, har utvilsomt enorme muligheter. De virkelig store mulighetene for grønn vekst ligger ikke minst i fremvoksende markeder.
4. Naturrisiko ut av skyggen:
Naturkrisen har vært i skyggen av klimakrisen, mens jakt på omstillingsmineraler og utbygging av vind- og solkraft på land øker press på natur og biomangfold. Tap av natur og biomangfold innebærer risiko for næringslivet. Men hvordan store deler av økonomisk aktivitet avhenger av naturens «tjenester», er ofte mindre forstått. Innen februar skal Naturrisikoutvalget levere sin utredning om hvordan næringslivet kan håndtere naturrisiko. På EU-nivå kommer krav om at selskaper som selger varer i EU, har «avskogingsfrie leverandørkjeder».
5. Sosial risiko øker:
Risikoen for moderne slaveri i leverandørkjeden til mange bransjer er betydelig. 17 millioner arbeidstakere globalt opplever tvangsarbeid. Krig og kriser i Ukraina, Midtøsten og Afrika, med mennesker på flukt, bidrar til økt sårbarhet for utnytting. Samtidig er demokrati og menneskerettigheter under press i flere regioner. I tillegg til «klassiske» utfordringer som dårlige arbeidsvilkår i verdens fabrikker i Asia, må næringslivet være oppmerksomme på menneskerettighetsrisiko i verdikjeden til grønn energi og fare for diskriminering og personvernbrudd drevet av kunstig intelligens. I 2023 måtte ca. 9000 norske selskaper for første gang rapportere om sine aktsomhetsvurderinger for å avdekke mulige brudd på menneskerettigheter i leverandørkjeden. Mange tok lett på jobben, og anslagsvis ett av fem selskaper brøt åpenhetslovens krav om å publisere en redegjørelse.
6. Vi ser effekt av reguleringer og bærekraftig finans:
I 2024 trer EUs bærekraftsdirektiv (CSRD) i kraft for de største børsnoterte selskapene. Selskapene må rapportere om omstillingsplaner, klimaregnskap, aktsomhetsvurderinger for leverandørkjeden, og hvordan klima, miljø og sosiale forhold påvirker bedriften finansielt. Formålet til EU er at bærekraftsrapportering likestilles med finansiell rapportering. Fra 2025 vil en lang rekke flere større virksomheter bli omfattet. Også banker og investorer vil i økende grad kreve at bedrifter leverer klimaregnskap og omstillingsplaner.
7. Politisk risiko påvirker bærekraftsagendaen:
Mulig gjenvalg av Donald Trump og motstand mot klimatiltak også i Europa utgjør en betydelig trussel mot global klimainnsats. Her hjemme blir tonen fra toppen i næringslivet avgjørende. Dersom tonen er at rapporteringskrav er et ork, og bærekraft et påfunn fra livsfjerne politikere, blir oppfatningen den samme blant ansatte.
Tydelig tone fra toppen
2024 byr på mulighet til å komme i forkant. Det handler om å få oversikt over klimagassutslipp, klima- og naturrisiko, og bli bedre kjent med hvordan egen leverandørkjede er koblet til globale utfordringer. Det handler ikke minst om å ha en tydelig tone fra toppen om hva som blir viktig fremover, snakke mindre om «bærekraft» og heller om de konkrete utfordringene knyttet til klima, natur og sosiale forhold.
De fremoverlente vil være tydelige på at det å ha orden på klimaregnskap og risiko for mennesker i leverandørkjeden er like naturlig som å ha orden i det finansielle regnskapet.