I dag skal vi øve litt på den melodien vi bruker

når vi stiller spørsmål på standard østnorsk.

Standard østnorsk er den dialekten som jeg bruker.

Vi begynner med å lese en setning som IKKE er et spørsmål.

Gjenta etter meg.

Du liker eplepai.

Dette var IKKE et spørsmål, for her går jeg ned

når jeg sier “eplepai”.

Eplepai.

Igjen.

Du liker eplepai.

Og hvis jeg skulle har sagt det fort,

så hadde jeg sagt: Du liker eplepai.

Nå skal vi gjøre samme setning

om til et spørsmål.

Gjenta etter meg.

Du liker eplepai?

Nå er det et spørsmål fordi jeg går opp i tonefall.

Eplepai.

Igjen.

Du liker eplepai?

Og hadde jeg sagt det fort,

så hadde jeg sagt: Du liker eplepai?

Du liker eplepai?

Nå kan vi gjennomgå noen spørsmål som du får bruk for

når du møter noen for første gang.

Gjenta etter meg:

Hvor bor du?

Legg merke til at tonefallet går opp.

Bor duuu?

Og en ting til: Jeg sier ikke boR-du.

Jeg vil at du skal si bor-du [med retrofleks].

Bor du.

Hvor bor du?

Og her kommer det et tips til.

For hvis du vil gjøre spørsmålet ditt

litt mer forsiktig,

så er det også veldig vanlig å si:

Hvor er det du bor?