Vær forsiktig med dette norske ordet

feilene blant dere som lærer norsk,

er å bruke ordet “vil” altfor mye.

“Det vil bli godt med en fridag.”

“Fotballkampen vil gå fint”.

“Dessverre vil jeg ikke komme på festen din.”

Og grunnen til at man gjør denne feilen,

er at man tenker at ordet “will” på engelsk

blir “vil” på norsk, men det stemmer ikke helt.

Til å begynne med er det best

å tenke at ordet “å ville” betyr

“to want”.

Altså, “jeg vil” betyr

“jeg har lyst til” eller “jeg ønsker”.

Hvis jeg sier

“maten vil bli veldig god”,

så sier jeg at maten ØNSKER å bli god.

Maten har LYST TIL å bli god,

og det er jo litt rart å si.

Ordet “vil” betyr ikke alltid “ønsker”,

met mitt råd til deg som lærer norsk, er å tenke sånn i begynnelsen.

Tenk at ordet “vil” betyr “want”.

gjør dette i starten, helt til du har blitt

mer kjent med hvordan nordmenn bruker ordet “vil” i andre sammenhenger.

Da kan du begynne å gjøre flere unntak.

Et annet eksempel som blir rart, er:

“han vil ikke rekke toget”.

Her sier du egentlig

at han ikke ØNSKER å rekke toget.

Og det er egentlig ikke helt det man prøver å si her,

er det vel?

Spørsmålet blir: da hva skal du si i stedet?

Jeg har faktisk to alternativer som fungerer

mye bedre, og de er faktisk

ikke så vanskelige.

Alternativ 1 er

å bare bruke presens i stedet.

I stedet for å si:

“maten vil bli veldig god”,

så sier du bare: